26. Januar…
Catalyzator om ensomhet og autogiro…

Idag har media fokusert på HAFSLUND <-link til artikkel om saken) og en av deres kunder som fikk sin strømlevering avstengt. Catalyzator har sine viktigste regninger på god gammeldags autogiro… Her tas ingen tjangser fordi Catalyzator vet at samfunnet svikter når en ikke har en sosial omgangskrets, fallskjærmer eller gode naboer og mangler postlevering. Det som undres Catalyzator er at dette sviket fra samfunnet i aller høyeste grad gjelder både de kommunale omsorgstjenester og fastleger som jo burde vite bedre. Slike saker er nemlig ikke Hafslund sitt ansvar, Hafslund er ikke et sosialkontor <-link til artikkel om saken !

For sin egen del har Catalyzator vedtak på hjelpeordninger i flere innstanser men blir det fulgt opp ? blir det levert hjelpeordninger ? og av hvilken kvalitet samt sikkerhet har leveransene ? NULL… Den kommunale instansen har registrert i sine papirer at Catalyzator spiser dårlig, at Catalyzator ikke klarer å vaske håret sitt, at Catalyzator ikke får gjort rent i bygningen hun bor i og at Catalyzator ikke får måket snø og ikke kommer seg ut med rullestolen sin vinterstid… men hva gjør de så ? INGENTING !!! og ingen autogiro kan sikre slikt heller desverre… Men hos Hafslund og hos Telenor har Catalyzator sikret seg stabil leveranse av nødvendige tjenester via autogiro og på det viset er Hafslund og Telenor sine leveranser uvurderlige, leveransene gir Catalyzator varme i ovnen og sosial kontakt via internett.

I garasjens ene vindu som vender mot vest sitter ofte en av Catalyzator sine samboere og daglige sosiale omgangskrets og titter ut på verden… er det noen der ute ? kommer vår og varme snart ? mat ?

I formiddag da Catalyzator hadde fått justert inn gangsynet sitt sånn nogenlunde og lettet såvidt på gardinfliken i garasjens andre vindu hvor hun bruker å sjekke temperaturen, dette vinduet vender mot nord og avslører utsikt mot veien som fører mot samfunn og verden forøvrig, skuet Catalyzator en gruppe av sin mer omflakkende sosiale omgangskrets… vakre, lettbeinte og med tykk pels som hindrer vinterkulda fra kroppen.

Efter å ha studert omgivelsene litt og konstantert at snødybden omkring garasjen hindret dem i å nå matfatets blekgrønne lager så snudde de å viftet med sine små hvite rumper og forsvant i retning av skogens dyp igjen…

Ja slik kan en dag i skogen fortone seg… ganske lik dagen som var i går og i fårgårs osv… men felles for alle dagene er samfunnets ignorering av de ensommes behov for omsorg og tilrettelegging slik at en ikke blir borte på umerkelig vis uten at noen reagerer. Det er et tankekors når man leser om slikt og spesiellt når en ser seg selv i speilet å ser at en lever fra dag til dag på umerkelig vis til tross for manglende helse og evner til å klare det egentlig… og i manko for alt det som dere der ute i samfunnet tar for gitt… Tenk om… Ja… tenk om dette gjaldt deg ?

Catalyzator ønsker alle en vakker dag 🙂