20. Mai…
Catalyzator serverer bloggfyllmasse …

Med kroppen i motbakke er det et uoverkommelig slit å bo langt uti den dype nabofrie skogen og kommentarer fra alle som tror det er verdens lykke og trøst i ens elendige sykdomsliv å bo sånn i naturskjønne omgivelser blir som å strø salt i et allerede sviende sår. Sannheten er at det å sitte innenfor fire vegger i skogen å ikke ha krefter til å gå ut å nyte det som finnes der utenfor veggene er vondere enn om det ikke fantes der… på-en-måte… og når en først har noen minutters krefter å benytte så må en organisere de med nøyaktighet for å klare å få et par ukers oppsamlet søpplaposer ut i søppladunken for ikke å bli overgrodd og da ser en jo uansett bare ett tun i forfall der ute og at ugress og krattvekster fra moder natur krever hagearelaene tilbake til sin barm…

Fra vinduet på badet kan jeg se at det stadig blir grønnere der utenfor…

En av grunnene til at det hadde samlet seg opp litt mye søppel var at forrige uke måtte det gjøres et skipperkrafttak for å få tak i litt næring av ymse slag igjen og det slo tilbake på kroppens funksjoner hardere enn vanlig. En blir også matlei av å kun spise det samme dag ut og dag inn og en blir sjukere av det også i lengden så litt innkjøp må til uansett, men det er ikke lett når en er ekstremt utmattet av sykdom og å finne ferdigmat i butikkene som tilfredstiller en sånn sliten multiallergimatintoleransemavetarm er en nesten heldagsjobb selv for friske mennesker og da må jeg nok bare godta å måtte ta mat som jeg tilfeldigvis finner og som jeg muligens tåler og håpe det går bra… men veldig ofte viser det seg i liten skrift når jeg er vel hjemme og har hvilt og klarer å finlese med lupe at maten somoftest inneholder “ulovlige” ingredienser i forhold til min diett desverre.

Som denne pizza’n foreksempel 🙂 smakte utrolig godt men selv om den var både gluten og hvetefri og tilfredstillte ca 15 av de forbudte matintoleransevarene så inneholdt den desverre både majsmel og tomat som jeg ikke tåler men jeg ble iallfall mett og fikk ikke akutt vondt i mavetassen (det kom litt senere) og selv om den i størrelse minnet mer om en liten tykk pannekake enn en Pizza og atpåtil kosta den nesten 70 kroner så ville jeg nok kjøpt flere om de bare kunne vært uten majsmel og tomat også… huff… det er komplisert, slitsomt og dyrt å væra sjuk…

Mens jeg satt der å gomla min dyrbare innkjøpe glutenfrie pizza så oppdaget jeg at temeraturen ute var over 20 grader i skyggen der hvor måleren henger utenfor vindusglugga mi og jeg tenkte at det ville bli deilig å kunne slippe inn litt frisk luft for første gang i år 🙂 løfta forsiktig opp litt på persiennegardina og dytta opp vinduet… mmmmmm frisk luft… A… ah… AH… AHTJO !!! … uhu… men det får jeg tåle selv om nesa blir tett og snufsete så var det deilig med frisk luft 🙂

Zwartingen syns også at det var kjekt å teste denne inn/ut døra til matmoras garasjehule i skogen…

Utenfor vindusglugga var det litt grått skydekke og jeg klarte å knipse et svevende objekt i farta over tretoppene.

Zwartingen og Gularsj møttes til ettermiddagspassiar og jaktprat en kraftig zoomlengde bortenfor der utenfor vindusglugga mi.

Ettermiddagsolen som bryter seg gjennom et hull i skydekket kan jeg skue når den henger der i vestvendt himmelsone og jeg kravler opp i vindusglugga i gangen. At dette blikkfanget også avslører manglende vindusvask har jeg bestemt meg for å overse med en lett oppgitt mine og legger isteden gledelig merke til at plantene i denne glugga fremdeles er i live til tross for litt smått med stell…

Vel… dette var et fyllmasseinnlegg fordi det skjer veldig lite nytt å fortelle om og det blir liksom så lenge mellom hver oppdatering her i dagboksbloggen min. Det er ennå en gang blitt en ny sommer i verdenen utenfor garasjen men jeg har ikke krefter til å nyte den uten bedre tilrettelegging desverre og manglende tilrettelegging for bruk av hjelpemiddler der ute er jo ikke akkurat noe possitivt når det får en til å føle seg som en snylter og søppel i grøftekanten. Det er alikevel litt underlig når jeg tenker meg om, hvor er kvalitetskontrollen av NAV’s og kommunens tjenester og hjelpemiddelsentralens tilbud til uføre ? de leverer ut rullestoler og hjelpevedtak i hytt og banan men det mangler fullstendig oppfølging om den uføre brukeren kan benytte disse og om hvordan ting faktisk fungerer i praksis og daglilivet og det er kun flaks, samt stahet, som forårsaker at staten ennå har meg som utgiftspost på lønningslista.

MEN… så lenge det er liv er det håp og nå er det iallfall varme ute 🙂