17. Juni…
Catalyzator provianterer …

Når tingenes tilstand går helt på tverke får en bare konsentrere seg om andre ting… og andre ting er det faktisk nok av å stri med så det mangler ikke på oppgaver som må gjøres i garasjelivet i skogen.

En langveisfarende to-bent fyr hadde et erend på hospitalet hvor de hadde perforet den stakkars mannen for nærmere ettersyn… og på sin videre ferd gjennom det langstrakte land på vei til et treff i litt sydligere strøk så stoppet han innom i skogen for en kopp kaffe og prat. Garasjeboeren ymtet frempå med et spørsmål om en håndsrekning i øymed å shoppe inn litt mat og den langveisfarende var ikke vanskelig å be så ut på tur bar det…

Garasjeboerens form er egentlig helt elendig for tiden så det ble til at hun ringte etter en egnet transportdoning, på kommunens regning må vite, og kjørte opp rampa og ble behørig stroppet fast der bakerst mens sjåfør og den langveisfarende hjelperen satt å nøt utsikten der fremme…

Det ble shoppet sunn mat, hurtigmat, “ulovlig” enkelmat og litt sånn grønn mat og goddis attåt…

Efter to butikkrassiaer hadde vi to smekkfulle handlevogner og ringte spent etter kommunalt betalt transport igjen og håpet at sjåføren ikke var motvillig til å laste vårt lille medbrakte proviantforråd…

Plassen langt der bakerst ble atter igjen okkupert og vi hompet oss hjemover mot skogen… og i et forsøk på å zoome inn å fotografere dingletreet som sjåføren hadde i frontruta rett før vi svingte inn foran garasjehula ble dette resultatet…

Litt senere på kvelden kom den Gule samboeren innom og lurte på hvorfor iallverden jeg strever så himla med all den provianteringen ??? det er jo bare å legge seg uti krattet på utsia av garasjen og vente litt så kommer maten gående helt av seg selv ! Så enkelt nemlig !

JaJa… Den Gule har kanske rett i det… på-en-måte… men det er nå kjekt med en liten tur ut i verden iblandt også og den gleden er det ikke ofte garasjeboeren har for tiden så selv en slik enkel matbutikkplyndring med litt taxisjåførprat og medhjelperslarving er gull verdt for et manglende sosialt liv.

Jepp… sånn gikk den dagen 😀