Siste dager i 2009 og 01 – 04. Januar…
Catalyzator og snøen og kulda…

Snøen som falt i fjor… ble etterfulgt av en inntens kulde og det ble en smule krise i garasjen, vannforsyningen hit kommer nemlig fra “Nabohuset” som nå står tomt nede i skogen og jeg var veldig usikker på om jeg hadde satt på nok varme der til å holde vannet i flytende form…

JaJa… Jeg ville jo merka det om det ikke kom noe vann i springen her men da kunne det jo vært forsent med sprengte vannrør og blokksprengt vannpumpe og fare for uhorvelig store utgifter i sikte så det var bare en ting å gjøre: Grave seg ut av garasjedøra og gjennom en brøytekant eller tre og lage en sti… lettere skrevet enn gjort når man knaptnok klarer å sjangle på beina (‘o’) men joda… jeg klarte det etter noen dagers inntens og godt planlagt intervalljobbing. Det værste var igrunn å puste inn all den kalde luften, med min dårlige temperaturregulering så frøs jeg i flere dager etter hver liten arbeidsøkt så det tok litt tid å komme seg helt ned til huset, men sånn er jo livet…

Vel fremme i “Nabohuset” der nede i skogen kunne jeg også lese av byggets strømmåler og konstantere at den hadde øket telleren sin med nesten 800 på tre uker så jeg hadde nok vært litt sparsommlig med varmen ja, den bruker trossalt en del strøm den vannpumpa også… men ingen skader var å se til tross for at innetempen målte 0,5 ( NULL komma FEM ) grader i første etasje og jeg satte derfor på litt ekstra varme for å være trygg gjennom vinteren med vannforsyninga iallfall. I sokkeletasjen hvor pumpa og tanken står virket det faktisk litt lunere så det var nok litt varmere der. Skulle nok gjerne spart noen kroner nå som jeg håper å flytte iløpet av året men dette er nok ikke den regninga jeg kan lure meg unna nei, vann må jeg jo ha… selv om det kanske virker noe “dårlig planlagt” å måtte varme opp et hus på tre etasjer i åpen løsning for å holde vannet flytende …huff…

Jeg måtte også spa meg en liten avstikker gjennom ei brøytefonne og inn i stallen for å lese av måleren som forsyner min egen lille garasjehule med strøm og der sjekka jeg samtidig varmekabelen på vannrørene med tilhørende varmelampe som bidrar til å hindre frostslag fra vannkrana i stallen og ned i rørene som går via denne og videre opp til min garasjehule. Enkelt skal det jo ikke være har jeg hørt… det er jo bare feigt liksom …uhu… og denne lille arbeidsoperasjonen tror jeg sammenlagt tok meg ca en uke å klare å gjennomføre og resultatet vil jeg helst ikke gjengi i ordform… men kan røpe så mye som at uansett hva du dytter av mat inn i en slik overanstrengt kropp så kommer det raskt ut igjen i ukontrollert form og gjerne i flere retninger på en gang… ikke særlig behagelig nei… men på den annen side så fantes det ikke stort med krefter hverken til å finne frem mat eller spise det uansett så problemet ble igrunn for det meste ikke så langvarig men dog langvarig nok til at dette blogginnlegget har blitt forsinket med opptil langt mer enn hva bra er…

Jeg klager jo mye over både bostedsproblemer og andre trøbblete ting… Det er ikke lett å bo slik utenfor allfarvei i skogen når kroppen har sviktet og hjelpeapparatet totalt ignorerer ens behov… men jeg må jo unektelig få innrømme at når snøen begynner å samles rundt bygninger og dekker over siste års uklippede parkarealer og gjør skogen lys og hvit, og når snødynen liksom velver seg utover garasjehulas tak og istappene former små kaskader av lys på sin vei ned mot bakken så er det faktisk ganske vakkert her 🙂 og stille nytelse av skogens hærlig naturlige lyder og ro har jo alltid vært en av mine store “hobbyer” men når det ikke er krefter i kroppen lenger så må man jo bare melde retrett og håpe at noen andre kan nyte det isteden og jeg håper jo at det kommer mange glade mennesker og masse dyr her igjen slik som det var tidligere.

PS… jeg vil også sende en liten takk til Dag Oddvar og Astri som har lagt igjen kjempekoselige hilsener i min gjestebok 🙂 Nå som jeg legger disse dagboksinnleggene mine her i dagboksVLOGG’n hvor både kjente og ukjente kan legge igjen en kommentar så glemmer jeg somoftest å sjekke den gjesteboka som også er veldig tungvint å få lest… men den er iallfall nå lest og det er jo alltid hyggelig å få en hilsen eller tre så tusen takk for det 🙂

Å det var “dagens” referat 🙂