13. Januar…
Catalyzator er blek… men fattet…

Fastende… sulten og tørst ble Catalyzator vekket av sin hylende vekkerklokke med dobbelt reepeat klokka halv seks imorges… det var planlagt en lengre utflukt og Catalyzator måtte forberede seg før avgang. Drosjen ankom som bestillt klokken 07:00 presis og turen mot de nordligere strøk av østlandsområdet kunne begynne…

Huff å huff på E6`n noen mil nordafor Catalyzator sin skogstilværelse var det masse blålys i morgenmørket, håper det gikk bra med de involverte… Turen videre inneholdt ellers en lett blanding av småprat om alt fra miljøpolitikk til sviktende offentlig helsevesen og samfærdsel samt gjentatte gjespinger efter en kort og søvnløs fastende natt som attpåtil måtte fortsette uten hverken stå-opp-vann mot lavt blodtrykk eller våknopp kaffe mot generell mårratrøtt-i-tryne-følelse.

Målet for turen var nådd i god tid før avtalt time og Catalyzator måtte le litt av bokstavmankoen i inngangskiltet på bygningen… Østlandsområdets egne lille “Pot-lager” ? velvel… fremme ved målet var det bare å finne riktig dør…

Innenfor “Pot-lager” skiltet fant Catalyzator god veiledning og den snille og omtenksomme drosjesjåføren fulge henne helt inn og fant heisen slik at turen opp i tredje etasje skulle bli så lite belastende som bare mulig.

På venterommet var det … KAFFESERVERING 😀 … men ikke for den fastende Catalyzator nei *sukk* …

Catalyzator ble umiddelbart veiledet inn til en pustetingest som skulle teste mave og tarm for ufyseligheter og Catalyzator trodde at NÅ BLE DET KAFFE fordi fasten var jo på grunn av denne testen… men *akk-o-ve* neida… testen skulle taes flere ganger og Catalyzator fikk servert en diger bøtte med noe søtt guggleflytende som skulle svelges og ny test om en halv time… svelgingen av den søte drikken var igrunn det aller enkleste fordi Catalyzator var nesten på tørstens rand efter å ikke ha drukket så mye som en dråpe siden lenge før midnatt.

Så var det tid for litt perforering… første stikket var bare i finger’n så det gikk jo kjempegreit men Catalyzator begynte nå å ane uråd og bange anelser for neste prøvetakning…

Til Catalyzator sin store glede var prøverommet utstyrt med benk for horisontal stilling en liten stund og efter møysommelig påføring av en diger klatt EMLA samt forsikring om at den blide omsorgsfulle prøvetakerdamen brukte ekstremt tynn nål svelget Catalyzator en stor kamel pluss en dose STESOLID og la seg ned på benken til perforering og tapping av verdifullt rødt stoff som skal sendes til et utall analyser verden over. Catalyzator var så sjokkert over antallet reagensglass som ble fyllt opp at hun i forfjamselsen helt glemte å ta bilde av de men et helt slikt pappbekken var smekkfullt av slike blodkokonger og blekheten i huden på den perforerte begynte nok å ligne et uskrevet A4-ark… Da damen annonserte at det egentlig skulle taes nesten dobbelt så mange men at det ikke var forsvarlig å ta så mye på en gang så måtte igrunn Catalyzator le-hehehe 😀 , Catalyzator har jo en arm til ! hadde damen ikke sett det ? nei… det hjalp ikke å argumentere, den neste haugen med prøver måtte vente sa damen strengt, kroppen trenger tid…

Efter ennå noen flere pustetingprøver og en lang samtale med en hyggelig fagkyndig allmenlege så var Catalyzator ferdig for dagen med sitt ærend og da satt jaggu den omtenksomme drosjesjåføren allerede på venterommet og klar til å frakte Catalyzator trygt hjem igjen 🙂 Catalyzator betalte for seg i luken å ble mangfoldige tusener fattigere men hadde fått rikelig erfaring og tro på at dette skal bære den rette veien så akkurat den biten kosta på en måte svært lite alikevel 🙂

Turen hjemover var grå og Catalyzator var litt trett men mobiliserte ytterligere krefter så langt hun kunne å fikk drosjen til å kjøre innom postkontoret slik at noen ukers oppsamlet post kunne avhentes TAKK FOR JULEKORT BT’n søte snille 🙂 og drosjen svingte tilåmed innom Kiwi så Catalyzator klarte å raske med seg litt overlevelsesproviant for den nærmeste uken som sikkert blir uhorvelig treg og dårlig for den nå totalt trippeloverbelastede kroppen.

Trygt hjemme i garasjehula og hjulpet inn med både postposer og kiwiposer av en snill drosjesjåfør kunne Catalyzator konstantere at hun idag blåste ut drøyt fire tusen kronasjer på transport, men det er jo det tryggeste på en slik relativt lang tur uansett når en er dårlig og når en må være fastende attpåtil og heller ikke har tilgang på tog eller buss… drosjenæringa skal jo leve de også så Catalyzator føler nå at hun har støttet lokalsamfunnet på en absolutt fordelaktig måte 🙂

Foruten en haug med kvitteringer og andre papirer og testbokser som skal ordnes de kommende dager/uker så kom Catalyzator hjem med en perforert arm som minne om reisen, det er igrunn litt rart å tenke på at de klarte å få ut så utrolig mye sånn flytende rødt stoff av det ynkelige lille perforeringshullet, og Catalyzator ser nå fremtiden litt mer possitivt i møte og har allerede begynt planleggingen for å forberede neste utflukt til den medisinske verden…

Catalyzator tar nå en ekstra lang hvil… 🙂 blek… men fattet 🙂