17. Januar…
Catalyzator dag 4 efter Lillestrøm…
Virker som det i går (dag 3) og idag (dag 4) ble optimalisert konsekvens efter reisen og belastningene med Lillestrømturen. Hodepinen overgikk seg selv til en kvalmende ekstrem opplevelse kombinert med nakkesmerter og leddvondter og at feberen nå gikk slag-i-slag både natt og dag istedenfor periodiske febervyer. Jeg klarte ikke engang å lese skriften på pc-skjærmen selv på maksimal forstørrelse, alt var liksom en flytende grøt og forvirring… Det ble bitt i ett surt epple og en neve Panodil Zapp + Ibux ble svelget ned med en halvliter vann og påplusset en Lectinect for prevantivt å roe mavetassen… efter ca en halv time i sofa-murmle-modus begynte så smått hjernen å forberede en ny oppstart på dagen og jeg kunne atter igjen telle kvistene i takpanelen i garasjen (og skrive dette innlegget) dertil våknet også planlegging av å få til en omgang klesvask i maskinen… men vondtene gav seg ikke så det var ikke så mye mer jeg hadde krefter til å tenke på å få gjort og matlysten var liksom ikke å finne noe sted så retretten til sofamodus kom fort tilbake å forhåpentligvis greier jeg å tømme vaskemaskinen for nyvaskede klær som må henges opp til tørk litt senere i dag engang…
Dagens foreløpige kraftanstrengelse er overstått og sofa-murmling blir atter igjen løsningen for dagens videre overlevelse… *sukk* det kommer forhåpentligvis bedre dager…
Heisann Lisbeth
Resultatene tar nok litt tid… skal tas masse prøver flere ganger og analyseringen er jo blandt annet i utlandet så foreløpig har jeg kunn blitt perforert og tappa for blodprøver i flere omganger så nå nærmer det seg vel en lengre hvileperiode… hehehe blek… blekere… *sukk* … Time will show 🙂
Jasså du har kommet deig på beina, eller opp av senga. Ble det noe possetift ut av turen eller bare slit….. Har tenkt på deg kan du tro. Jeg får vel slepe kroppen min ut av huset og komme på besøk en kveld på kaffe og en prat. Det er jo nesten sommerlige tilstander når gr er bare 3 og 4 blå.
Heisann Rosa
Virker som det har roet seg litt i kroppen nå… Nei den assistentgreia har jeg ikke hørt noe om siden i våres (2009) en gang, tror de har glemt meg å jeg orker ikke mase mer på de, det er så deprimerende å måtte gjenta gang på gang på gang hvor deffekt/syk en er og alt en mangler og hvilke behov en står udekket med osv. Nå konsentrerer jeg meg om å greie Lillestrøm og oppfølginger der så får resten av livet/verden seile sin egen sjø liksom, vet jo at det jeg nå har startet på kan ta både ett og to år… huff… God klem til deg også 🙂
Ja, det får konsekvenser alt, sånt er så forbaska kjedelig:( Men vi får håpe det blir mindre av sånt fremover da, om du kan få medisiner som kan hjelpe på noe av dette i allefall. Har du ikke assistent lenger? Jeg ga opp å søke, ble bare motstand, og har ikke krefter til å sloss for det. Har litt hj.hjelp, alt annet må jeg be andre om.
Pass godt på deg selv. (Så godt du får til..) Klem