02. Februar…
Catalyzator observerer…

…at det snør og at temperaturen ute er på minussiden med ca 10 blå grader. Det har blitt stille igjen omkring Catalyzator’s planlegging om en ny fremtid i tilrettelagt bolig og hun føler seg liksom litt glemt… Når en sitter slik og ikke har kontakt med samfunn eller mulighet til å gjøre ett å annet ærend en har behov for så blir dagene ubeskrivelig lange samtidig som tiden farer av sted i et lynende raskt tempo. Catalyzator har mimret litt og funnet ut at det går tregt med alle planene og at det stadig svinner ut av hendene på henne det som skulle blitt til noe. Håpet er ennå der fremme i tunellen som et svakt lys men hva hjelper det når Catalyzator’s kropp mister kreftene til å se lyset… mister kreftene til å gå mot lyset… mister kreftene til å holde fokus og kjempe videre… kampen for hver dag blir stadig vondere… mankoene større…

Catalyzator skriver med stor innlevelse og glede når possitive nyheter kan skues og overdriver gjerne håpets mulighet for å holde humøret oppe… sannheten kan nok kanske være langt mindre possitivt å lese men Catalyzator har sluttet å skrive/fortelle for mye om slikt fordi det gjør bare dagene ennå mer uholdbare. Sannheten kommer kun ut i små drypp… prikk prikk prikk… i setninger med tvetydighet i tredjeperson. Det tok nok langt mere på kroppen å gjennomføre de to reisene ut i den medisinske verden enn hva Catalyzator hadde forespeilet og restitueringen etterpå har latt vente på seg og blir stadig utsatt og forværret av påfølgende små og store kraftanstrengelser med daglige gjøremål som må til… ikke engang et drypp av galgenhumor finner veien ut gjennom tastene på pc’n og Catalyzator holder derfor heller kjeft… … …

smiley å sånn går dagene i skogen… prikk prikk prikk …

OPPDATERING på kveldinga:
Når en bare blir lei nok av tilværelsen så gir en f*** i at kroppen ikke er i form til noe og kaster seg alikevel ut i bilen, henter post og virrer innom den nærmeste Kiwi’n for en kjapp proviantering. Så nå sitter Catalyzator og gomler på en nydelig fersk kneippskive med baconost og drikker hel-melk til 😀 namnam såntno burde være en menneskerett å ikke slippe opp for i ukesvis slik Catalyzator desverre alt for ofte gjør… men forhåpentligvis er dette siste året under slike kår…

smiley Ha en superfin aften folkens 🙂