09. Februar…
Catalyzator blir sliten bare av tanken …

Catalyzator har fremdeles en ganske uoverkommelig jobb foran seg før hun kan begynne å drømme for alvor. Sannheten om veien frem til et nytt/verdig liv vil nok ikke være så tydelig hverken i vloggarkivet eller garasjen men det har sin årsak i at den er for vond og for lang. Det er mye som ikke kan fortelles med ord og det er mye en ikke ønsker å brette ut men uansett hvordan dette ender så vil Catalyzator at leserne av denne bloggen skal vite litt av det som gjemmer seg bak teksten og alle smiletegnene. Hadde Catalyzator vært ærlig om sitt liv og om hvordan hun blir behandlet og utnyttet av de som skulle hjulpet henne og alle tap og den motgangen hun møter i sin strevsomhet så hadde nok det å skrive revet resten av livslysten bort for lenge siden, en blir deprimert av å fortelle om negative ting. En sannhet er dog umulig å hoppe over… og det er at all denne tiden, årene, i påvente av løsninger, tillatelser, respekt og venting på søknadsbehandlinger som stadig viser seg negative har desverre ledet til ytterligere forværrelse av Catalyzator’s kropp av mangel på adekvat kosthold, mangel på helsestell, mangel på sosial kontakt, mangel på… osv og uten hjelp vil ikke de manglene være mulig å rette opp fremtidig heller så målet hun har i sikte er mer “et bedre sted å dø” enn å bli “restituert til et nytt liv” igjen… på en måte …

I dag var Catalyzator’s kropp såpass medgjørlig at hun var nødt til å prioritere en tur ned i skogen til det store tomme ensomme huset og sjekke at varme og vann var iorden. Det er trossalt mye å ha ansvar for både økonomisk og dersom det skulle oppstå skader så dette er noe som må prioriteres uansett om det koster matlysta for en dag eller to på grunn av utmattelse og sykdomstrigging…

På kjøkkenet viste temperaturen faktisk hele 5 grader varmt så det var ingen grunn til å endre noe på ovn men synet minnet om et enormt arbeid som venter på å bli gjort, huset er nemlig fullt av møbler og ting, mye av møblene burde gis bort eller selges og noe skal beholdes, noe skal på dynga og noe har “Nabo’n” glemt å få med seg den dagen flyttingen ble gjennomført og alt dette er det Catalyzator som må rydde opp i… alle tre etasjene og ørtenhundre kvadratmeter må tømmes og rengjøres.

Overalt i huset er det store og tunge møbler og ting, tv og vaskemaskin, noe er brukbart men mye av det er også oppsamlet skrot som har “stått seg ihjæl” i tredve år i påvente av å bli gitt bort mens andre ting rett å slett ikke er noe annet enn søppel… gammelt søppel som ingen noen gang har giddet å få fraktet til dynga hvor det skulle vært levert for langt og lenge siden som foreksempel en 200 liters varmtvannstank som røk for tjue år siden og en hjemmesveiset vektløfterbenk som en venn fikk lov å ha i treningsrommet i huset og et gammelt hjemmelaget bordtennisbord… *sukk* søppel og skrot som har stått her siden mange år før Catalyzator’s far døde i 1991 men som nå er Catalyzator’s ansvar å få ryddet opp i om hun ønsker å komme noen vei…

Og på den ene verandaen kunne Catalyzator se at småfuglene var glemt… Catalyzator har rett å slett ikke hatt krefter til å farte ned hit til huset i skogen og legge ut mat til småfuglene slik “Nabo’n” brukte å gjøre når hun bodde der så de har forhåpentligvis fødd seg i skogen, det er godt med mat i skogen selv nå på vinteren så der er de nok…

På veien ut igjen mobiliserte Catalyzator et stort uttak med krefter hun ikke har og tok med seg en diger søpplesekk med illeluktende innhold som har stått på kjøkkenet siden “Nabo’n” flytta i fjor, det var heldigvis lett å dra den etter seg på snøen så nå står den i søpladunken oppe ved garasjen og venter på tømmebilen som kommer hver fjortende dag… dunken ble tømt imorges så den må altså vente en stund der på hjørnet av garasjen før den får sin endelige siste reis og den fyllte dunken helt opp så nå må Catalyzator vente med å søpple til det har gått 2 uker sånn omtrent.

Det kommer forhåpentligvis bedre dager … *sukk*

Catalyzator anbefaler siden for opphørssalg <- klikk link