22. Februar…
Catalyzator på langtur igjen …

Dagen idag begynte innmari dårlig…

Vannet hit til garasjen kommer fra et pumpeannlegg i kjelleren til min fraflyttede “Nabo’s” hus nedi skauen og det er så absolutt ikke noe galt med vannet egentlig men derimot er det visse problemer med driften av pumpe og tankannlegget. Det har behov for tømming og rens med noen få års mellomrom for ikke å forurense vannet og dette er en forsåvidt enkel jobb og har vært Catalyzator sitt ansvar de siste tredve årene men i og med at Catalyzators kropp har sviktet så er det ikke krefter til å få gjennomført slike arbeidsoppgaver og det betyr at i perioder så har ikke Catalyzator vann hun kan bruke hverken til å vaske kropp, klær eller til drikkevann. Å nå på årets værst tenkelige dager mens Catalyzator sliter med å overleve uten hjelp av noe slag så skjer selvfølgelig dette. *sukk*

Vel… etter å ha latt vannet fossrenne en times tid så den værste gørra iallfall ikke tøt ut av krana så var det uansett på tide å pakke snippesken og begi seg ut i verden, Catalyzator hadde bestillt drosje til turen og den ankom gjennom snøføka i god tid og turen kunne begynne. Det ble først en innomsving på postkontoret og der fikk Catalyzator hentet 11 dagers opplagret post og sendt avgårde ting som hadde ligget på vent siden forrige tur ut i verden.

Videre på denne turen var Catalyzator litt deppa… både skuffet over vannproblemer og trett etter en dårlig og søvnløs natt så hun glemte å knipse minnerike foto fra eksoserte veier og snømøkkete veiskilt men diskuterte isteden litt samfunn og verdensproblemer med den hyggelige drosjesjåføren og plutselig befant hun seg sånn omtrent 100 kilometer nordafor garasjens trygge og lune vegger. Det var tid for legetime på klinikken igjen og forhåpentligvis svar på noen av prøvene som ble gjort i forrige måned da hun var innom her sist. Klinikken har nå flyttet til nye lokaler siden Catalyzator var her sist og har både stort venterom og masse stoler for oss ventende, det sto også en del blomsterbuketter her og der som vitnet om at det antageligvis hadde vært en glad innflyttingsfeiring i anledningen 🙂

Det var spenning i Catalyzators kropp nå, hun følte vel på sett å vis at nå skulle det avsies en form for dom for den videre gangen i hennes helsemessige liv, fant de noe? var prøvene iorden? var hun et underlig tilfelle med uforståelig kropp? *sukk* alle årene som utrangert av samfunnet og kasteball med diagnosesamlende tendenser i det offentlige helsevesen hadde satt sine spor og Catalyzator var ikke spessiellt håpfull og åpnet samtalen hos legen med: Det værste som kan skje er at dere ikke finner noe! … … …

Tankene og Catalyzators ord ble gjort til skamme momentant da legen enkelt og greit begynte å forklare først litt om blodprøveanalysene fra de prøvene som ble tatt hos Catalyzators nye fastlege og som viste ganske mye rart og så alle de røde markeringene på de foreløpige blodprøvesvarene i Catalyzator sin protokoll fra det store utlandet som ble tatt her på Lillestrøm ved forrige tur hit …

Catalyzator husker bare noen småting av samtalen og det får komme et nærmere resyme ved en senere anledning men en ting er iallfall sikkert: Catalyzator har typiske “markører” og prøvefunn for de med nevrologisk betinget ME/cfs etter viruser og andre sykdommer og trøbblete imunforsvar osv osv osv … men fagutrykk og nøyaktig hva legen sa husker ikke Catalyzator særlig mye av og skal nå vente på neste prøvetestinger og ny time for å få mer informasjon og kanske fremtidig få en tilpasset adekvat behandling.

Catalyzator betalte klinikken dens tilmålte posjon norske kroner for denne gang, Hei og hadet og vi sees snart igjen, og i pur lettelse over at disse prøvesvarene nå betyr at det faktisk finnes håp om behandlingshjelp så gikk hun trappa ned til første etasje for egen maskin (hadde jo selvfølgelig brukt heisen opp tidligere på dagen:) nedover går det jo mye lettere så det ble dagens uplanlagte mosjon. Som Stormberg ville sagt det: Små turer er også store 🙂 Nede i den forblåste snøføykede gata sto dagens utvalgte drosje og ventet på Catalyzator for å frakte henne trygt hjem igjen.

Veien hjemover var på en måte litt mindre trist enn den har brukt å være de siste årene, nå finnes det jo håp og det er et viktig moment som forhåpentligvis kommer Catalyzator til nytte fort fort fort … Selvfølgelig vet også Catalyzator at så lenge hun bor langt uttafor allfarvei i skogen og ikke har hverken hjelp eller tilrettelegging for å fungere så er håpet kun et svart hull men hvis det lykkes Catalyzator å flytte iløpet av året… hvis… ja… slik at hun kan nå både matbutikk, lege og hente sin egen post litt oftere enn to ganger i måneden og bo i et ordentlig hus med normale bekvemmeligheter og trygghet så er det faktisk håp om også å kunne få behandling som kan gjøre kroppen litt mer nyttig og fungerende, tanken på å få et liv igjen istedenfor å sitte her å glo i veggen er der fremme et sted… langt fremme i Catalyzators planlagte nye fremtid, i mellomtiden må hun overleve…

En god drosjesjåfør kan faktisk også kjøre handlevogn på Rema1000 🙂 Det har nemlig Catalyzator testet idag og han pakket tilåmed ned varene og stablet inn i bilen og vel hjemme ved garasjen så bar han matvarer, kattemat og store 5-liters vanndunker inn for Catalyzator. Slike drosjekusker er en god investering for å overleve, skulle nok gjerne hatt råd til å bruke sånne oftere ja 🙂

Som opplysning kan Catalyzator nevne at dagens drosjesjåfør var fra en annen taxi-sentral enn den som ble brukt ved forrige besøk på Lillestrøm og dette gjorde at Catalyzator idag sparte 1000 kr !!! stor forskjell i pris kan det altså være mellom to taxisentraler i samme kommunen. Gjett hvilken drosje Catalyzator skal bruke neste gang ? 🙂

HVA TÅLER CATALYZATOR I MATVEIEN ?
Vel… det hun IKKE tåler kan fort ramses opp og her kommer listen over det som Catalyzator nå må få plukket bort fra sitt matbudsjett: Røde druer, Amaranth mel, Mais, Myse, Hvitt sukker, Melk, Torsk, Østers, Tunefisk, Limabønner, Soyabønner, Linser, Hvit ris, Spelt, Hel hvete, Rød tomat, Spinat.

Hvordan Catalyzator skal klare dette gjennstår å se men godt å vite er det jo slik at det iallfall går an å gjøre en langtidsplanlegging i håp om å finne muligheter for å bedre situasjonen ernæringsmessig for fremtiden 🙂