17. April.
Catalyzator i off-modus …

Catalyzator er dårligere enn på langt og lenge nå og det kan skyldes at medisineringsremediene begynner å virke og alle sjukdomstilstander i kroppen blomstrer … men det kan også skyldes at det er vår utenfor veggene og det faktum at luften er full av islandsk overskuddsmateriale som lekker inn av utette vegger i garasjen. Årsaken(e) til den progreserte dårlige formen er igrunn både interresant og irrelevant på samme tid, interresant fordi det kan vitne om at den lange veien mot et bedre liv faktisk er påbegynt, irrelevant fordi Catalyzator strever med å overleve og det er stadig vanskeligere selv om hun har fått assistent noen timer hver uke.

smiley

Dog må det nevnes at det å bytte apotek for å få rask levering av meddosinremedier fordi apoteket befinner seg mer sentralt og er gigantisk mye større enn ditt vanlige lille bygdeapotek, kan bli en skuffelse… etter over tre ukers venting har det “nye” apoteket ennå ikke levert alt på reseptelistene fra Superdoktor’n og det som er levert er urovekkende høyt priset. Og det er jo litt trist da, men en lærer så lenge en har penger og lever …

smiley

Uansett hvor perfekt en assistent måtte være til jobben den skal utføre så avhenger jo vellykketheten av at tjenestemottakeren faktisk har evne/krefter til å ta imot tjenestene uten at det går på bekostning av viktige daglilivsfunksjoner. Assistenten kan foreksempel handle mat men da må det skrives handlelister og for å skrive handlelister må man vite hva som er å få kjøpt og hvor. Denne planleggingen må da gjøres via internett og dette tar så mye krefter av den utmattede kroppen at det går fra kræsj til kræsj med svært dårlig rekonvalesent imellom og da begynner tvilen selvfølgelig å råde. Når et kort kaffebesøk også leder til en hel dag i totalt kaos med manglende måltider osv så sier det seg selv at Catalyzator må revurdere sin situasjon og kontakt med omverdenen for å kunne få fullt utbytte av behandlingene videre. Det er trist… Catalyzator sliter og verden går henne hus forbi, ingen ønsker å gå glipp av årevis av sitt eget liv på en slik måte og det er vondt å se at planer en har jobbet for og fastholdt går atter igjen i grøfta fordi en ikke klarer å følge opp systemet videre. . .

smiley

Men… dagene går jo videre uansett hva den garasjeboende eremitten velger og tidene for gode råd er vel snart forbi… drømmene er foreldet og mulighetene har gått av med alderspensjon… og idag blåser det i skogen og rundt garasjeveggene, det blåser så mye at låseklossen på innsiden av døra må være på for at ikke døra skal stå å slå “dunk dunk DUNK SMELL” og det betyr at Catalyzator må ut flere ganger for å lukke den opp for at assistentmannen skal kunne komme inn, assistentmannen er nemlig sendt på handletur igjen idag for å hente drikkevann og post… å sånn går no dagan …

smiley som en annen mann sa i farta forbi garasjen … vvvrrroooooooommmmm 😀