17. April.
Catalyzator i off-modus …
Catalyzator er dårligere enn på langt og lenge nå og det kan skyldes at medisineringsremediene begynner å virke og alle sjukdomstilstander i kroppen blomstrer … men det kan også skyldes at det er vår utenfor veggene og det faktum at luften er full av islandsk overskuddsmateriale som lekker inn av utette vegger i garasjen. Årsaken(e) til den progreserte dårlige formen er igrunn både interresant og irrelevant på samme tid, interresant fordi det kan vitne om at den lange veien mot et bedre liv faktisk er påbegynt, irrelevant fordi Catalyzator strever med å overleve og det er stadig vanskeligere selv om hun har fått assistent noen timer hver uke.
Dog må det nevnes at det å bytte apotek for å få rask levering av meddosinremedier fordi apoteket befinner seg mer sentralt og er gigantisk mye større enn ditt vanlige lille bygdeapotek, kan bli en skuffelse… etter over tre ukers venting har det “nye” apoteket ennå ikke levert alt på reseptelistene fra Superdoktor’n og det som er levert er urovekkende høyt priset. Og det er jo litt trist da, men en lærer så lenge en har penger og lever …
Uansett hvor perfekt en assistent måtte være til jobben den skal utføre så avhenger jo vellykketheten av at tjenestemottakeren faktisk har evne/krefter til å ta imot tjenestene uten at det går på bekostning av viktige daglilivsfunksjoner. Assistenten kan foreksempel handle mat men da må det skrives handlelister og for å skrive handlelister må man vite hva som er å få kjøpt og hvor. Denne planleggingen må da gjøres via internett og dette tar så mye krefter av den utmattede kroppen at det går fra kræsj til kræsj med svært dårlig rekonvalesent imellom og da begynner tvilen selvfølgelig å råde. Når et kort kaffebesøk også leder til en hel dag i totalt kaos med manglende måltider osv så sier det seg selv at Catalyzator må revurdere sin situasjon og kontakt med omverdenen for å kunne få fullt utbytte av behandlingene videre. Det er trist… Catalyzator sliter og verden går henne hus forbi, ingen ønsker å gå glipp av årevis av sitt eget liv på en slik måte og det er vondt å se at planer en har jobbet for og fastholdt går atter igjen i grøfta fordi en ikke klarer å følge opp systemet videre. . .
Men… dagene går jo videre uansett hva den garasjeboende eremitten velger og tidene for gode råd er vel snart forbi… drømmene er foreldet og mulighetene har gått av med alderspensjon… og idag blåser det i skogen og rundt garasjeveggene, det blåser så mye at låseklossen på innsiden av døra må være på for at ikke døra skal stå å slå “dunk dunk DUNK SMELL” og det betyr at Catalyzator må ut flere ganger for å lukke den opp for at assistentmannen skal kunne komme inn, assistentmannen er nemlig sendt på handletur igjen idag for å hente drikkevann og post… å sånn går no dagan …
som en annen mann sa i farta forbi garasjen … vvvrrroooooooommmmm 😀
Så dumt at du har blitt verre, men kjempegodt å høre at du er positiv også, oppi det hele 😉
Det går i allefall mot vår og sommer, så du slipper å tenke på snø, brøyting og det å være avsperret fra omverdenen pga snøen. Krysser fingre for at det går fremover, OG at du vil føle at det går fremover fra nå av.
God-bedrings-klem, og masse masse lykke til. Det har du ærlig og redelig fortjent.
Heiiiii Femice
En kaffekopp og småprat har jeg bare godt av vet du 🙂 er ikke mye sosialt liv borti skauen her hehehe. Kroppen skal gjennom mye meddosineringer så det blir nok mange kræsjer denne sommeren men som kjent så forgår ikke u-krutt så lett 😀 Gleder meg til kaffebesøk 🙂
Huff så trist lesning! Blir nesten litt redd for at Carpe og mitt sitt planlagte besøk neste helg kommer til å være mer til bry enn til glede…
FemKlem til damen i skogen
Hei Rosa snille søte
Ja dagene er fæle innimellom nå, ekstra fæle, men håper det er et tegn i riktig retning. Har mottatt videre behandlingsplan også nå med i første omgang to antibiotikakurer med ca en måneds “hvile” mellom så det går jaggu slag i slag her nå. Det største problemet er igrunnen mat… jeg orker ikke lage noe og det virker umulig å finne noe hjelp til slikt og det er jo trossalt hver dag en må ha mat. Slike kostomlegginger er vanskelig og alle former for ferdigmat inneholder jo trøbbel med store bokstaver for innvollene nå så jeg ønsker meg en dyktig kokk i pressang leeeeeeeeeer 😀 jeg må jo være uhyre nøye i osten i noen år om jeg skal bli bedre og jeg må bli bedre for å greie å fikse meg mat selv så nå stanger jeg hodet i veggen litt… Men… jeg håper det ordner seg med tid og stunder… GOD KLEM til deg for alle dine nydelige og omtenksomme tanker 😀
Heihei du..Vondt du har det slik for tida, forventet eller ei. Ikke godt å si det der mtp reaksjoner på medisiner, hva som kommer fra lufta, andre påkjenninger osv. Ta imot all mulig hjelp du kan få av den godeste mannen du har der, og spar på kreftene så godt du kan, men regner med du gjør det uansett. Så håper jeg inderlig formen begynner å gå oppover igjen snart. At det er din siste krasj. Tenk om det du;) Hadde vert noe det.. Vi er vel ellers godt vant til de der gjennom åra.
Her har det snøa godt i dag, nå etter timer med søvn igjen, ser jeg det er borte, og våren var her igjen.. Har hatt noen gode solskinnsdager i solstolen, sånt er ubeskrivelig luksus for min del. Nå kommer straks bjørka og andre ting og plager, men var kjekt sålenge det varte:)) Kose meg i august igjen, og koser meg nå ellers uansett med alt som er mulig siden livet er farer litt finere med meg for tida. Håper det skal gjøre med deg også, du reker nok forbi meg snart tenker jeg, ang. form..Skal ikkje så mye til da.. hehe;) Er litt ustabilt, som et nyfødt lam som skal opp og stå på egne bein..
Er forbaska det skal måtte være så himla dyrt med de medisinene!..Tenk så fint om vi alle kunne fått anledning til å prøvd. Håper ikke du må gi opp pga kostandene på det. Da håper eg du sier ifra, så at vi alle som er innom deg kan hjelpe med en skjerv for å få deg på beina! 😉 Mener det! Alle monner drar veit du:)
Men nå må jeg opp av denne sovesenga. Har ikke hjelp før om ei ukes tid, så må prøve få lagd meg opp noe mat og få dusja. Sett på dagen kossen det ser ut ute..om det har kommet noe mer fra himmelen. Kom små, små “ting” derfra i går.. “Svarte glass-steiner på takvinduet mitt” sa yngstejenta..Ho har takvindu på hybelen. Var vel noe lignende “småprikker” med svart stein på frontruta på bilen i går når det regna så godt. Jaja, grønt er det blitt ute i allefall..så noe bra gjorde regnet, har knapt sett det siden i fjor høst..
God-klem :))
Heisann og velkommen innom Vloggen Eremitt 2
Ja… hva er egentlig “ME” ? “CFS” og “FM” ? … vel… jeg vil si at det er sekkediagnoser som det offentlige helsevesen tyr til når de sorterer deg ut og ikke vil bruke helsevesenets kompetanse eller middler til å hjelpe deg til å finne ut hva som egentlig er galt i kroppen din. Med andre ord klekkelig “advokatmat” dersom noen hadde engajert seg, men desverre er de fleste både utarmet kroppslig men også økonomisk etter mangfoldige år uten adekvat hjelp/tilrettelegging. Men det finnes mye possitivt omkring på nettet av nyheter og diskusjonsforum for passientorganisasjoner osv og du er velkommen med i tenkeboksene, jo flere kokker jo flere ideer 🙂
hei catalyzator! Jeg er så glad jeg fant deg! Endelig ei dame som er like gammel som meg selv, og som er like singel og barneløs, og som er like syk som meg. Jeg lider av utmattelse men har ikke ME. Livet mitt fullt av begrensinger akkurat som ditt, og det er deilig å se at jeg ikke er alene.