06. Juni…
Catalyzator gjør nesten ingenting…

Rent bortsett fra at kroppen ikke orker å gjøre særlig mye så må jeg medgi at det ufravikelig er ferd med å merkes at jeg nå har vært under dyktig medisinsk behandling i 3 – 4 måneder. Matlysten er bedret, søvnen er bedret, mavevondter og tarmsmerter er minsket en hel masse og i det hele tatt begynner jeg å øyne en possitiv tankeretning kontra muligheten til å “se verden i hvitøyet” igjen i fremtiden. Det som plutselig her en dag overrasket meg mest var to bestemte plagsomme vondter som også er blitt mindre og det er så ubeskrivelig uvvant etter minst 10-15 års konstant/aktiv smerte at jeg nesten ikke våger å tro helt på det, smertene innunder ribbena på begge sider (omkring nyreregionen) og smertene under føttene i helene og i anklene er merkbart redusert og jeg håper at dette er et signal som indikerer varig og økende bedring og muligheter til å klare å trene opp kroppen til et mer normalt dagliliv igjen.

Jeg feiret opplevelsen med en tur ut på trammen og foretok en lenge etterlengtet tåneglklipp 😀

Min Gule samboer ble regelrett sjokkert over feiringen med tåneglklipping på trammen og da jeg litt senere på kvelden også foretok en bitteliten “gå-tur” som varte nesten halvveis rundt garasjehuset satt han å fulgte mine bevegelser med sjokkerte oppsperrede øyne. Både sjokkert Gul samboer og det fakta at jeg befant meg på utsiden av garasjeveggene for egne ben ble da også behørig dokumentert med en avbildning av min lille kontorglugge fra utsiden med ustø hånd 😀

(Beklager at den Gule er litt utydelig men når jeg ikke bruker “rullebeina” er det svært vanskelig å holde fokus og en stødig knipsehånd)

LeivVidarPølser !!!
Jeg kan bare si det så enkelt at de nye allergenfrie pølsene fra LeivVidar kommer nok til å bli standard i matbudsjettet her fremover. De var KJEMPEGODE !!! (Det var REMA1000 i Råde/Karlshuskrysset som var først ute med å ta disse inn i butikken her i nærheten) Bildet viser forøvrig “Mat-doseringen” av meddosinene mine 😀 Jeg gomler innpå en slik posjon hver gang jeg spiser et måltid mat mens en del andre meddosiner tas utenfor måltidene så det er mye å holde styr på her.

Det hender også stadig oftere nå for tiden at jeg får besøk av en og annen frittgående turrist som har et ærend her borti skogen hvor veien slutter men det blir somoftest ikke så mye referat fra slikt fordi jeg i beflippelsen og forfjamselsen somoftest glemmer å dokumentere hva det egentlig handlet om…

VelVel… å sånn gikk uka… og nå må det hviles…
Denne kroppen er nok ikke trenet for slike opplevelser og bør nok både minnes på aktivitetsavpassing og pacing, gjennta med meg nå AKTIVITETSAVPASSING og PACING ! … hvile…