13. November …
Catalyzator om tilværelsen’s slit …

Catalyzator Har hvilt så mye som overhode mulig den siste tiden, etter at “arbeidsnarkomanen-fra-nord” reiste, for å klare en tur utenfor stengarden “for egen maskin” på-en-måte. Det var tid for å hente post og lagre opp litt ferdigmiddager og annet uhumskt. Dagene virket ikke samarbeidsvillige på kroppen og til slutt måtte det bare gå som det kunne gå å turen ut måtte gjennomføres “koste-hva-det-koste-ville” liksom…

Det var snøføyke og kaldt der ute men heldigvis startet *Nabo’ns* “Lille blå” (som jeg har konfiskert på ubestemt tid) uten protester og etter drøyt 5 kilometer kunne posten graves ut av postbrakka. Neste stopp på dagens program var apoteket og der ble det levert en bunke nye resepter samt gjort et mindre inngrep i overlevelseskontoen før dagens virkelige utfordring sto på programmet… matshopping… matbutikker er både store og lite uførevennlige (ingen sitt-å-hvil plasser noensted) og i det hele tatt en gedigen prøvelse for en som knapt nok klarer å stå på beina og efter å ha sjangla gjennom diverse hyllerader så var iallfall et par-tre poser fulle og stabla inn i den “Lille blå” og turen hjemover med innlagt pause på dagens siste stoppested var under planlegging mens kroppen fikk litt hviletid før avgang…

*Nabo’n* syns det er koselig å få besøk, ho liker nok å se at hennes “Lille blå” er hel og noterer antall turer jeg foretar med den så det er like greit å innfinne seg til inspeksjon når en er ute på tur, og selvfølgelig vartet hun opp med deilig middag 😀 og det sier jo aldri Catalyzator neitakk til hehehe 😀

Takk for maten og hadebra og så var det å rulle de siste fem kilometerne hjemover i skogen med “Lille blå” … det værste gjennsto … når en bruker alt en har av krefter, pluss en diger posjon krefter en ikke har atpåtil, å så endelig er trygt hjemme igjen så kommer det som alltid er værst av alt. Kroppen er totalt mørbanka, svimmel og ubrukelig, men maten må inn og den må stables i kjøl og andre egnede skap og skuffer. Posten… nei den fikk nok ligge uåpnet ett døgn eller to… hviletid påkrevd…

Huff… og atpåtil begynte det å regne dagen etter… mørket siger innover skogen igjen når snøen er borte… kanske like greit å sove en ukes tid, tilåmed Gularsj syns det ser trist ut ute nå…

*sukk* to og firbeinte går nå i hi i garasjen… øhhhh – – – må visst bare planlegge en apotektur igjen iløpet av et par uker, uhu… SEE YOU FOLK’s 😀